Hva er tegnspråk?

 

 

Hva er tegnspråk?

  • Tegnspråk er et fullverdig språk med egne grammatiske regler og setningsoppbygning.
  • Tegnspråk er et gestuelt – visuelt språk. Det er gestuelt, fordi hendene, ansiktet og kroppen brukes til å uttrykke seg. Det er visuelt, fordi det oppfattes gjennom synet.
  • Ulike land har sine nasjonale tegnspråk.

Norsk tegnspråk (NTS) er et minoritetsspråk på linje med andre norske minoritetsspråk.

Språket er utviklet i kommunikasjon mellom mennesker som er døve i Norge. I likhet med andre språk er tegnspråk i stadig utvikling. Tegnspråk påvirkes også av landets majoritetskultur, tradisjoner, elementer fra talespråket og fra andre lands tegnspråk.

 

Et fullverdig språk

Norsk tegnspråk ble i 2009 anerkjent som et fullverdig språk i Norge.

Bakgrunnen var at regjeringen i 2008 la fram meldingen «Mål og meining – ein heilskapleg norsk språkpolitikk» (St.meld. nr. 35, 2007-2008). Meldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget i 2009.

Stortinget sluttet seg til forslaget om å utarbeide en allmenn språklov. Det overordnede offentlige ansvaret for tegnspråk skal forankres i språkloven.

Språkrådet arbeider for å styrke norsk tegnspråk.

Hvem er brukere av norsk tegnspråk?

Ifølge Norges Døveforbund er det anslagsvis 16.500 brukere av norsk tegnspråk. Av dem er ca. 5.000 døve (2015).

Hvem som har tegnspråk som primærspråk, er ikke alltid avhengig av graden av hørselstap, men også av hørselsfunksjon og identitet som hørselshemmet.

Mange personer som er døve har hørende familiemedlemmer og venner som behersker og benytter norsk tegnspråk i kommunikasjon. I tillegg er det mange lærere, førskolelærere, assistenter og andre fagfolk som bruker tegnspråk i sin arbeidssituasjon. I Norge er det også mange utdannede tegnspråktolker.

Tospråklighet – og rettigheter

De aller fleste som bruker tegnspråk, uavhengig av hørselsfunksjon, er tospråklige. Tospråklighet mellom (minst) et tegnspråk og (minst) et talespråk omtales ofte som bimodal tospråklighet, da man skiller på de to modaliteter som er involvert (det auditive for talespråk og visuelle for tegnspråk).

Opplæringen som fremmer bimodal tospråklighet reguleres av opplæringsloven. I grunnskolen har «elever som har tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring», rett til opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6. Det samme gjelder for elever i videregående skole, som reguleres av § 3-9 i opplæringsloven.

Opplæringen etter § 2-6 kan gis et annet sted enn ved den skolen man sokner til. Hvis opplæringen skal gis ved den skolen eleven sokner til, får skolen tilført ekstra ressurser, blant annet for at det skal kunne ansettes tegnspråkkyndig pedagogisk personale.

Hvor kan foreldre og fagfolk lære tegnspråk?

  • Statped, i samarbeid med Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, tilbyr det modulbaserte opplæringsprogrammet Se mitt språk, som er et 40 ukers opplæringstilbud for foreldre/foresatte til barn med hørselshemning i alderen 0-16 år. Statped arrangerer 33 moduler og Ål arrangerer 7 moduler av de 40 ukene.
  • Statped tilbyr kurs i tegnspråk for ansatte i barnehage og skole som arbeider med barn og unge som har nedsatt hørsel.
  • I de største byene arrangerer døveforeningene tegnspråkkurs.
  • Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve tilbyr årskurs i tegnspråk.
  • Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU tilbyr ulike studier i tegnspråk (Se den enkelte høgskolen, universitet eller Utdanning.no for nærmere informasjon).
  • Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU tilbyr bachelorutdanning i tegnspråk og tolking (Se de enkelte høgskolene, universitet eller Utdanning.no for nærmere informasjon).

Hentet fra sansetap.no