Et potensielt svekket språkmiljø. NDF´s uttalelse om Trondheim kommune og Møller barnehage (12. september)

Et potensielt svekket språkmiljø!


Den siste tiden har det kommet frem at Trondheim kommune i sin organisering av videre drift av Møller barnehage, ønsker å redusere antall årsverk og forvalte barnehagens tegnspråkressurser på en slik måte at flere, også hørende barn, skal få tilgang til tegnspråk.

En slik organisering vil medføre en stor svekkelse av tilbudet for de døve og hørselshemmede barna. Tegnspråkressursene er kanskje veldig nyttige for hele barnehagen, men går på bekostning av tegnspråklige barn. De får ikke tegnspråklige rollemodeller og ikke et fullverdig tegnspråkmiljø. Ved å inkludere døve og hørselshemmede barn sammen med ikke-tegnspråklige barn i andre avdelinger fører det til at barnet deltar i de samme aktivitetene, men ikke nødvendigvis til at barnet blir ansett eller føler seg som «en del av» barnegruppen.

En god kilde til hva som menes med prinsippet om inkludering er UNESCOs Salamancaerklæringen fra 1994 («Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education»). Det står i artikkel 21 i erklæringen at inkludering må skje på forskjellige måter, og til forskjellige tid for grupper, slik at de ikke blir usynliggjorte. Døve og hørselshemmede blir inkludert i samfunnet ved at de blir tegnspråklige, og at de da kan nyttiggjøre seg på tegnspråk. Erklæringen viser til at de også må møte andre jevnaldrende som bruker tegnspråk. På den måten kan døve og hørselshemmede delta i vårt demokrati og være aktive samfunnsborgere. Med dette blir døve og hørselshemmede inkludert i samfunnet vårt.

Da det ble kjent at Møller barnehage skulle overføres fra Statped til Trondheim kommune var vår umiddelbare reaksjon at dette kunne true det eksisterende og gode, men likevel allerede sårbare tegnspråkmiljøet, idet fremtidig organisering ville kunne virke utvannende på ulike måter. Det som nå ser ut til å skje viser at vår bekymring var reell.

Likevel ser vi den gode intensjonen bak en slik organisering; nemlig at flere, også hørende barn, skal få lære tegnspråk, og dermed øke den sosiale flaten både for døve og hørselshemmede og hørende barn ved at de skal kunne kommunisere med hverandre. Dette er en positiv fremtidsvisjon og vi stiller oss bak ønsket om at flere skal kunne lære tegnspråk.

Dog er situasjonen slik at det i dag ikke finnes tilstrekkelig høyt kompetente tegnspråkressurser tilgjengelig, til at en slik organisering kan igangsettes. Tegnspråkressurser må brukes der det er behov og ikke på bekostning av barn som har mest behov for det. Førsteprioritet her må derfor være å opprettholde et godt nok og kompetent nok språkmiljø for døve og hørselshemmede barn med de tegnspråkressursene som finnes.

Først når dette er oppfylt kan kommunen igangsette arbeidet med å skape et enda større tegnspråkmiljø, da ved at også hørende barn får tilgang til å lære tegnspråk.

Trondheim kommune må ta på alvor at det her er snakk om morsmål og førstespråk for barna, og vi kan ikke godta at dette svekkes. Døve og hørselshemmede barn har rett til opplæring som sørger for at de innen sitt morsmål og førstespråk til enhver tid er på samme nivå som sine jevnaldrende med tanke på kommunikasjon og språkforståelse. De har rett på språklige rollemodeller som innebærer at ansatte selv har tegnspråk som førstespråk. Det vil stimulere til et godt språkmiljø.

På denne bakgrunn ber vi Trondheim kommune om å prioritere å gi døve og hørselshemmede barn et tett og sterkt tegnspråkmiljø, inntil ressurssituasjonen tilsier at tegnspråktilbudet også kan omfatte hørende barn.

Vi oppfordrer videre Trondheim kommune til å være åpen og tydelig i sin informasjon og påse at det foreligger reell brukermedvirkning før noen avgjørelser tas i den ene eller annen retning. Vi vil også på eget initiativ ta kontakt med Trondheim kommune og vil bistå Trondheim Døveforening i denne saken.

 

Teksten er en oppsummering av NDF´s uttalelse i følgende video: https://www.facebook.com/norgesdoveforbund/videos/2176579752620097/?__xt...