Er tegnspråkene utrydningstruet?

Er tegnspråkene i verden utrydningstruet var hovedtemaet på seminaret. Svaret fra seminaret er et betinget nei - ikke utrydningstruet, men bekymringsfull - og både i Danmark og Nederland er tegnspråkene svært utsatt.

Deltakerne på en konferanse arrangert av WFD og EUD er sterkt bekymret for trusselen mot statusen til tegnspråkene i Danmark og Nederland. I den senere tid har en ny undervisningsfilosofi vunnet fram i Danmark, som fører til at døve og tunghørte barn blir fratatt enhver form for visuell kommunikasjon, også retten til undervisning på tegnspråk. Samtidig pågår en debatt i Nederland om tegnspråkets plass i undervisningen av døve barn.

Verdensforbundet for døve (World Federation of the Deaf, WFD) og det europeiske døveforbundet (European Union of the Deaf, EUD) arrangerer en konferanse 6. – 9. november i samarbeid med Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, og med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet. Konferansens tema er Sign Languages as Endangered Languages (Tegnspråk som truede språk). Konferansen en samler ledere fra i døvesamfunnene, akademikere og pedagoger til debatt om tegnspråkenes status, og nye utviklingstendenser i undervisning på tegnspråk.

Konferansen ble innledet søndag kveld med en forelesning av Arnfinn Muruvik Vonen, leder av Språkrådet, som tok for seg begrepene språkdød og truede språk. Han la blant annet fram UNESCOs definisjoner, og det arbeidet som blir gjort for å bevare og styrke truede språk rundt om i verden. I tillegg diskuterte han om forskjellige tegnspråk kan sies å være truede språk.

Mandagens hovedforeleser, professor emeritus Stuart Blume ved Universitetet i Amsterdam, drøftet globalisering av teknologi, og hvordan programmer for CI (cochlearimplantat) kommer i gang og spres rundt i verden. I følge Blume har døveorganisasjonenes ledere ikke samme nettverk eller tilgang til politikere og media som CI-forkjemperne. Han foreslo at man forsøker å lære av erfaringen i kampen som innfødte folkeslag har ført for sine rettigheter, og han anbefalte videre at døveorganisasjonene i hvert land bygger allianser og søker samarbeidspartnere blant antropologer, sosiologer og forskere.

Lederen for Danske døves landsforbund, Janne Boye Niemelä, presenterte den faretruende situasjonen i Danmark hvor 99% av alle døve spedbarn får tilbud om CI, men hvor tilgjengelige tjenester ikke samtidig inkluderer tegnspråk. Isteden er disse fokusert på auditorisk verbal terapi. Elevtallet på døveskolene synker. Samtidig som utviklingen ser ut til å ha som mål å fremme talespråket på bekostning av dansk tegnspråk. I tillegg til dette pågår det nå, i følge Corie Tijsseling; en debatt i Nederland om tegnspråkets plass i opplæringen av døve barn.

Jan-Peter Strömgren er leder for Hörselskadades Riksförbund i Sverige, og tidligere leder for det internasjonale forbundet for tunghørte (International Federation of Hard of Hearing, IFOH). Han framhevet at både tunghørte og døve barn bør ha rett til tospråklighet, og mulighet til senere å velge sin egen språklige identitet. Han anbefalte et godt samarbeid mellom organisasjonene for tunghørte og døve, samtidig som han minnet om at mange tunghørte bruker tegnspråk.

Tirsdag og onsdag fortsatte seminaret med fokus på døves språksituasjon i utviklingsland, blant annet med forelesere fra Uganda og Mexico. Et annet tema var “Nye perspektiver på tegnspråkbrukere”, der Sonja Myhre Holten fra Språkrådet var en av innlederne. Det kommer reportasje fra seminaret i Døves Tidsskrift i desember.