Døve og kommunikasjons-hjelpemidler

VIDEO:

Finnes det programvare med norsk tegnspråk til pc?
Ja, det finnes mye programvare, og det meste er utviklet av Møller kompetansesenter i Trondheim. Du finner en oversikt over dette på deres hjemmesider på www.statped.no/moller. Klikk på materiell eller nettbutikk der. Det meste av programvaren kommer på CD eller DVD-ROM. Blant produktene er TegnStart som er et interaktivt tegnspråkkurs. TegnRom er beregnet på hørselshemmede barn og deres foreldre, og har spill, oppgaver og øvelser for både små og store. I tillegg finnes det rim og regler på tegnspråk for barn, gåter og vitser m.m. Norsk programvare med tegnspråk holder høy kvalitet og er blitt oversatt og eksportert til andre land. TegnRom er også kommet ut i flere versjoner med for eksempel lyd eller tilpasset tegnspråkbrukere med spesielle behov. Møller har også mye tegnspråkmateriell på DVD.

 

VIDEO:

Finnes det en tegnspråkordbok på internett?

Ja, men den er under oppbygging. Du finner den på www.tegnordbok.no.

 

VIDEO:

Finnes det tegnspråkbøker på nett?
Ja, per skrivende dato (november 2008) kjenner vi til Tegn som språk, som ble utgitt i bokform på Gyldendal forlag og deretter i en tegnspråkversjon på web. Denne finner du på bokas hjemmeside www.tegnsomsprak.no – klikk på Se boken i tegnspråkversjon her for å komme til tegnspråkversjonen.

 

VIDEO:

Kan jeg finne håndalfabetet på internett?
Ja, du kan laste ned norsk enhånds og tohåndsalfabet som skrifttype, og for eksempel skrive ut hele håndalfabetet med Word. Du finner dette under gratis nedlastinger på Møllers nettbutikk, som du finner ved å klikke nettbutikk på www.statped.no/moller.

 

VIDEO:

Hvor finner jeg informasjon om tegnspråk eller døve på nett?
For nyheter og informasjon, både fra døvemiljøet og fra media, er www.deafnet.no (hjemmesidene til Norges Døveforbund) og www.bgds.no gode steder, hvor det meste blir samlet opp. På disse sidene finner du også en del lenker til andre websteder, som igjen har lenker til andre steder.

 

VIDEO:

Er alt på internett tilgjengelig for hørselshemmede?
Dessverre er det ikke det lenger. Internett har fram til nylig vært en arena hvor hørselshemming ikke har påvirket tilgjengeligheten. Døve har kunnet bruke internett som hørende, fordi det først og fremst er et visuelt medium. Det er likevel noen problemer. Stadig mer innhold formidles auditivt. Fram til nylig har for eksempel www.vg.no hatt informasjonen i form av bare bilder og tekst. Nå brukes videoreportasjer i økende grad. Problemet er at reportasjens innhold formidles via tale, og det er ingen teksting. Hørende journalister har en tendens til å lage ”radio-TV”; det som sies er det viktige å få med seg, bildet er bare til pynt og symbolikk. Å se på reportasjene uten å høre hva som blir sagt blir derfor som regel meningsløst.

 

VIDEO:

Er alle bankene tilgjengelig for hørselshemmede om de har nettbank?
Selv om så å si alle bankene nå har nettbank, er det likevel forskjell på tilgjengelighet. Det er forskjell på bankene også når det kommer til andre ting enn å betale regninger og flytte på penger. For eksempel har Skandiabanken ingen fysiske filialer og baserer alt på enten web, e-post eller telefon. Det positive for hørselshemmede er at ingen tjenester er tilgjengelig utelukkende gjennom telefon. Trenger man nytt visa-kort eller åpne en ny konto kan man gjøre det via nettbanken. Trenger man å snakke med en kundebehandler kan man benytte web-basert chat. Enkelte banker krever at man ringer eller møter opp fysisk for å få gjort spesielle ting utenom vanlige nettbankoppgaver som regningsbetalinger og overføringer. For hørselshemmede er det derfor lurt å undersøke om den banken du ønsker å bruke er 100% tilgjengelig uten telefon eller fysisk oppmøte. Å tilby nettbank i seg selv er ikke godt nok.

 

VIDEO:

Er offentlige etater tilgjengelig via e-post?
I teorien skal man kunne kontakte for eksempel skatteetaten, NAV og andre offentlige etater via e-post. Dessverre har mange døve erfart å aldri få svar hvis man sender e-post til ”generelle” adresser. Erfaringsmessig er det altså meget usikkert å sende e-post uten å først ta en telefonsamtale og få direkte kontakt med en saksbehandler og få en personlig e-postadresse. Trenger man svar på et konkret spørsmål, pleier det å gå raskest å bestille en tegnspråktolk til å ringe for å oppnå kontakt, og så ta resten på e-post derfra. Men det er en del tjenester som er direkte tilgjengelig på nett, les nedenfor.

 

VIDEO:

Hva trenger jeg for å bruke offentlige tjenester på web?
Først trenger du en PC med internettleser og tilgang til internett. Deretter trenger du skattekortet eller selvangivelsen din, og helst også en mobiltelefon. På ditt skattekort er det oppført en rekke PIN-koder. Disse kodene, sammen med ditt personnummer, gir deg tilgang til mange offentlige tjenester på web. Noen ganger kan du få tilsendt koder i SMS-meldinger til mobiltelefonen.

 

VIDEO:

Hva er Norge.no og Minside?
Nettstedet www.norge.no skal være en veiviser for offentlige tjenester. Sentralt her er Minside, som er din personlige portal til det offentlige. Norge.no og minside er drevet av det offentlige, og for å komme inn må du ha PIN-koder fra skattekortet. Per november 2007 hadde Minside ca 300 tjenester. For eksempel:

• Navn og adresse i folkeregisteret
• Søknad om skattekort
• Flyttemelding
• Navn og kontaktinformasjon for "min fastlege"
• Bytte av fastlege
• Bestille helsetrygdkort
• Din pensjon (NAV)
• Mine kjøretøy inkl dato for siste periodiske kontroll og frist for neste kontroll
• Oversikt over samlet gjeld, siste innbetaling, neste terminbeløp samt status for søknad om stipend og lån i Lånekassen
• Søke om fastrente eller betalingsutsettelse hos Lånekassen
• Status og registrert informasjon hos Aetat
• Informasjon om mine registrerte eiendommer
• Tjenester fra enkelte kommuner

 

VIDEO:

Hva er altinn.no og brreg.no?
Mange offentlige skjemaer kan finnes på www.altinn.no, og en del av disse kan også leveres inn elektronisk. Altinn er en samleside for mange offentlige etater, og du kan også logge deg inn med blant annet PIN-kode fra skattekort, mobiltelefon eller Buypass smartkort. Mange av tjenestene er beregnet for personlig næringsdrivende og bedrifter, regnskapsførere og revisorer. Men noen av tjenestene som kan være nyttige for privatpersoner er:

· Selvangivelse/skatteoppgjør

· Flyttemelding innenlands

· Jegeravgiftskort og opplysninger i jegerregisteret

· Reservasjon mot uadressert reklame

· Søknad om bostøtte

· Tinglyste heftelser i Løsøreregisteret

· Årsoppgave og kontoinformasjon i Husbanken

Brønnøysundregistrene finner du også på www.brreg.no, og er nært beslektet med altinn.no. Noen tjenester vil du finne på alle de tre ”offentlige” stedene norge.no, altinn.no og brreg.no. Men det mest vanlige å bruke brreg.no til er å sjekke organisasjonsnummer, heftelse på motorvogn og å reservere seg mot telefonsalg og reklame. Dette er direkte tilgjengelig på forsiden på brreg.no.

 

VIDEO:

Hvordan kan hørselshemmede kommunisere via internett?
Hørselshemmede har mange alternativ til telefon og SMS på internett. Blant disse er e-post, direktemeldinger (også kalt lynmeldinger) og webcam.

e-post er en forkortelse for elektronisk post. For å få tilgang til e-post må du først opprette en egen e-postkonto. De fleste får e-postadresse gjennom sin bredbåndsleverandør eller på jobben. Men har du ikke e-postkonto, kan du opprette en gratis på mange ulike steder. Noen av de mest vanlige finner du på www.gmail.com, www.hotmail.com, www.yahoo.no. Der kan du registrere en e-postkonto. Når dette er gjort, kan du sende og motta e-post.

Når du skriver en e-post og sender den, vil den normalt være framme hos mottakeren i løpet av noen sekunder.

Direktemeldinger skiller seg fra e-post i at du og den du kommuniserer med sitter og skriver til hverandre samtidig. Du kan snakke med en eller flere personer samtidig, og alle ser hva alle skriver i samme skjerm samtidig. Dette er omtrent det samme som den gamle teksttelefonen, men mer avansert. Du kan også overføre bilder og filer gjennom de fleste direktemeldingssystemer. Den mest vanlige er Windows Live Messenger, som kan lastes ned på www.windowslive.no. Du kan også ha videosamtaler med Live Messenger om du har webcam koblet til din PC.

Webcam er et noe upresist begrep som kan brukes om både et videokamera for datamaskinen og det å bruke et kamera for videooverføring på internett. Har du en bærbar PC med innebygget videokamera eller et webkamera som typisk kobles til datamaskinen via USB-porten, kan du bruke den til videosamtaler om du har programvare som støtter dette. Windows Live Messenger kan brukes, men andre populære programmer som døve ofte bruker er oovoo og camfrog – se www.oovoo.com og www.camfrog.com.

Sosiale nettsteder som Facebook er også svært populært. Mange bruker Facebook som en sosialt verktøy for å følge med hva som skjer med venner og kjente. Man kan ”annonsere” f.eks. at man har flyttet, fått ny jobb eller sett en god film – og får tilbakemeldinger eller hilsninger tilbake. Man kan også legge ut fotografier, videoer og skrive notater eller blogge. Du kan også få et overblikk over hva som ”skjer” blant dine venner – om de bruker Facebook aktivt. Det er også en innebygget direktemeldingssystem i Facebook – så du kan også chatte med dine kjente omtrent på samme måte som med Live Messenger.

 

VIDEO:

Hva er bildetelefon?
En bildetelefon er en telefon med videokamera og skjerm der du kan se den du snakker med. På det norske markedet selges det idag en dedikert bildetelefon for bredbånd, som kan anskaffes hos www.avkom.no.

Det finnes også eldre modeller som benytter telefonlinjer (ISDN), men denne teknologien er på vei ut. Det er også vanlig å benytte en bærbar PC med programvare og webkamera som bildetelefon. Nøyaktig hva utstyret innebærer endrer seg raskt siden nye modeller og ny teknologi hele tiden utvikles, men NAV har for eksempel utlevert bærbare pc’er med programvaren MMX eller Allan eC fra svenske Omnitor, som støtter teksttelefoni (gjennom analog telefonlinje) og videotelefoni (gjennom bredbånd). MMX utleveres direkte fra NAV. For Allan er norsk distributør er www.windata.no. Se også www.omnitor.se.

 

VIDEO:

Hvordan skaffer jeg meg bildetelefon?
Er du under 26 år har du krav på å få bildetelefon fra NAV Hjelpemiddelsentralen til varig utlån. Er du over 26 år, kan du søke, men du må begrunne behovet. Du begrunner behovet, for eksempel fjerntolking på arbeidsplassen eller studiestedet, eller at du er i en spesiell situasjon og har særskilt behov for utstyret. Du kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentralen og be om kriteriene for å få bildetelefon. Det er også selvfølgelig fullt mulig å kjøpe utstyr selv, og da kan man ta kontakt med www.avkom.no, www.windata.no eller www.omnitor.se.

 

VIDEO:

Finnes det tolker man kan ringe via bildetelefon?
Ja, man kan bruke bildetolk. NAV har opprettet bildetolktjeneste som fungerer omtrent som 149, bare på tegnspråk. Da ringer man med bildetelefon til bilde@tolk.nav.no. Du må ha et SIP-nummer (”telefonnummer” for bildetelefon) og et videotelefonsystem som er kompatibel med tolkestudioet. Per idag er det tilrettelagt kompatibilitet for MMX. Har du fått bildetelefon fra NAV, skal du også ha fått et SIP nummer. Men det er flere som kan levere SIP-numre, så om du har fått en bildetelefon fra andre leverandører enn NAV, ta kontakt med din leverandør for å få SIP-nummer.

 

VIDEO:

Hvor finner jeg mer utfyllende informasjon om tolketjenesten og bildetolking m.m. hos NAV?
Gå inn på http://www.nav.no/Helsetjenester/Hjelpemidler/Tolketjenesten
Der vil du også finne f.eks. kontaktinfo for hvor du kan henvende deg for å få hjelp til oppsett og utstyr etc. samt veiledning på bruk av tjenestene.

 

VIDEO:

Kan man ringe tolk via tegnspråk på 3G-mobil?
Ja. Du kan ringe bildetolktjenesten på 3G videotelefon på 21 05 32 03 på hverdager mellom 08.00 og 15.00. Sjekk NAV sine websider på adressen ovenfor for mer informasjon!

 

VIDEO:

Hvordan skaffer jeg meg teksttelefon?
Har du en analog fastlinje, kan du bruke en vanlig teksttelefon. Dette kan du få fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Alternativt kan du også bruke en PC med modem og teksttelefonprogram, men det kan være vanskelig å finne rett type modem selv. Denne teknologien er på vei til å fases ut. Ønsker man å ordne dette selv, og vil være sikker på at man har rett type bærbar med innebygget modem eller rett eksternt modem anbefales det å ta kontakt med for eksempel Windata eller Omnitor og spørre om hvilke modeller som er testet og fungerer. Du må også ha teksttelefonprogramvare.

 

VIDEO:

Finnes det et nødnummer for teksttelefon?
Ja, hvis du ringer 1412 med teksttelefon så vil du komme direkte til en nødsentral. Vær kort og beskriv din nødsituasjon, og 1412 vil tilkalle hjelp. Det har dessverre vært rapportert om problemer med at 1412 ikke fungerer dersom du abonnerer på telefonlinjen hos andre enn Telenor. Da vil du kun få opptattsignal. I disse tilfellene må du ringe 149 istedet. Det forventes imidlertid at problemet med 1412 vil bli løst i løpet av 2009/2010.

 

VIDEO:

Er nødnumrene 110,112,113 tilgjengelig tilgjengelig på SMS?
Nei, foreløpig ikke, men det jobbes med saken. Døve har rett til tilgang på nødnumrene gjennom et EU-direktiv som Norge er forpliktet til å følge, men dette er ikke på plass. Hvis du ikke har tilgang til teksttelefon og trenger hjelp, kan en nødløsning være å sende SMS til tolketjenestens akuttvakt for å få tolk til å ringe etter nødhjelp. Du kan også kontakte bildetolketjenesten. Les egne avsnitt om hvordan kontakte tolk/bildetolk. Vær da obs på at bildetolketjenesten og vanlig tolkeformidling i skrivende stund ikke er døgnåpen! Det finnes noen lokale løsninger der nødsentralene har fått eget mobilnummer. Her er det snakk om lokale aktører som rett og slett har kjøpt inn en mobiltelefon for å kompensere for mangelen på tilgjengelig nødmelding i offentlig regi. Ta kontakt med din lokale døveforening for å få vite om det finnes der du bor.

 

VIDEO:

Kan jeg bestille tolk på SMS og epost?
Ja. Tolkeformidlingene ved de ulike NAV Hjelpemiddelsentralene rundt i landet har epostadresse for tolkebestilling og mobilnumre du kan sende vanlig SMS til for å bestille tolk. Du vil få svar fra formidler med bekreftelse på at bestillingen er mottatt og evt spørsmål om oppdraget. For oversikt se http://www.nav.no/Helsetjenester/Hjelpemidler/Tolketjenesten/ og trykk på ”Kontakt tolketjenesten” som står som lenke helt til høyre i websiden. OBS! Tolkebestilling via SMS gjelder i ukedager i vanlig kontortid. For akutte situasjoner/nødstilfeller har tolketjenestene egne mobilnumre til akuttavakt. Lagre begge på din mobiltelefon!

 

VIDEO:

Kan man bruke SMS for å nå vanlig telefon (eller nødnummer) på noen måte?
Det går an å sende SMS til 149 via 2080. Du må da sende en melding til 2080 som begynner med ”149” og din beskjed etter mellomrom. Denne beskjeden vil da komme til 149. Men merk at dette er en ekstratjeneste uten 100% leveringsgaranti. Du må huske å gi ALL informasjon som 149 trenger, også hvordan de skal kontakte deg – også mobiltelefonnummeret ditt! Viktig også å huske mellomrom etter 149 i meldingen! Eksempler på meldinger som kan sendes 2080: ”149 ring 113 og be om ambulanse, mann funnet livløs utenfor rema 1000 på vinstra, ta kontakt med meg på sms 91234567” eller ”149 ring bestemor på 21234567 og si vi blir en halvtime forsinket til middag, hilsen Ole 91234567”.

 

VIDEO:

Hvordan kan jeg ringe fra vanlig telefon til teksttelefon eller omvendt?
Har du teksttelefon og ønsker å snakke med noen på vanlig telefon/mobiltelefon eller omvendt, kan du ringe til 149. De formidler samtalen. I praksis betyr det at de leser opp det som skrives på teksttelefon til den som bruker vanlig telefon, og skriver ned det som blir sagt på teksttelefon fra den som snakker i vanlig telefon. Det er også mulig for teksttelefonbrukeren å snakke selv, og bare få skrevet det som den andre sier.

Telenor jobber med å utvikle et system som gjør 149 tilgjengelig via bredbånd, slik at man ikke trenger analog fastlinje for å bruke tjenesten. Per november 2008 er det ikke mulig å bruke 149 uten å ha ”gammeldags” teksttelefon (vanlig teksttelefon eller pc med modem og analog fastlinje.)

 

VIDEO:

Hvordan kan døve utnytte mobiltelefonen?
Døve kan bruke tekstmeldinger og videosamtaler. SMS står for Short Message Service. Dette er tekstmeldinger på mobiltelefonen, et system for å sende og motta korte tekstbeskjeder på mobiltelefonen. De fleste døve bruker dette i dag, og det er veldig vanlig blant hørende i Norge også. Mange døve kan kommunisere med hørende via SMS. Det er vanlig at døve som har for eksempel en fast frisør eller bilmekaniker avtaler at de kan sende meldinger for å bestille time. På denne måten slipper man å måtte bruke telefon for å gjøre avtaler.

Videosamtaler er også mulig via UMTS-nettet (også kalt 3G). Da trenger du en mobiltelefon med støtte for 3G, som har innebygget videokamera på framsiden (må ikke forveksles med mobilkameraet som er et ”vanlig fotoapparat”) og støtter funksjonen videosamtale. Teoretisk kan man få god bildekvalitet og bruke høy båndbredde på videosamtaler, men dessverre er standarden for videosamtaler per i dag slik at man bruker en fast båndbredde og en fast oppløsning. Denne standarden ble satt for flere år siden, så foreløpig hjelper det ikke å ha en flott mobiltelefon så lenge kvaliteten på videotelefoni er ”låst” fast til mye lavere hastighet enn det du kan få med 3G i dag med mye dårligere oppløsning enn det de nyeste telefonene i dag kan gi. Videosamtaler via mobiltelefon er likevel bra nok i dag til å kunne føre en relativt grei samtale dersom du kjenner den du snakker med godt og konsentrerer deg. Men noen god erstatning for webcam er mobiltelefonen foreløpig ikke.

I tillegg kan hørselshemmede selvsagt også bruke mobiltelefonen til alle funksjoner som ikke krever hørsel, som for eksempel kamera, koble til bredbånd via mobil (bruke mobilen som bredbåndsmodem), surfe på nettet og lese e-post, spille m.m.

 

VIDEO:

Hvordan fungerer tekst-TV teksting?
Mange norske programmer er tekstet bare på tekst-TV. Det betyr at du må gå inn på tekst-TV og gå inn på siden med teksting, så kommer TV-skjermen fram med undertekster fra tekst-TV. NRK1 og NRK2 har teksting på side 777, NRK3 har på side 333 og TV2 på side 222. En del utenlandske TV-kanaler har også tekst-TV teksting, for eksempel BBC, Nathional Geographic og Travel Channel. Gjennom kabel-TV pleier den norske teksten å komme automatisk, men noen ganger er det ingen tekst. Da kan du forsøke å finne undertekster på tekst-TV – om det ikke er tekstet på norsk, kan det være tekstet på svensk, dansk eller engelsk. Se etter ”subtitles” på tekst-TV på den enkelte kanalen for å se hvilke sider du kan finne teksting på.

 

VIDEO:

Er norske TV-programmer tekstet på web?
Ser man norske TV-programmer på NRK eller TV2, kan man ofte bruke tekst-TV side 777 (NRK1, NRK2), 333 (NRK3) eller 222 (TV2) for å få tekst på programmene. Dette er ikke tilgjengelig via web-TV. Hørselshemmede har dermed ikke samme muligheter som hørende til å se TV-programmer utenom ordinære sendinger.

 

VIDEO:

Hvorfor fungerer ikke tekst-TV-teksting på for eksempel hoteller?
En del hoteller bruker et eget hotell-TV system, der tekst-TV ikke oppdateres i sanntid. For at tekst-TV skal fungere, må Tv-en motta tekst-TV sendingene fra NRK uten forsinkelser. Dessverre har mange hotell-TV systemer ikke tatt hensyn til dette. Så på de fleste hoteller der du kan bruke TVen til å bestille vekking eller pay-per-view, vil tekst-TV teksting ikke fungere. Det finnes noen unntak, men det finnes ingen oversikt over hvilke hoteller det gjelder.

 

VIDEO:

Hva er tolkekanalen NRK1 Tegnspråk?
NRK1 Tegnspråk er en digital TV-kanal hvor TV-programmer som sendes på NRK1 blir tolket av tegnspråktolker direkte på NRK1 Tegnspråk samtidig. Du må kunne ta inn kanalen NRK1 Tegnspråk. Denne kanalen skal være tilgjengelig om du har digitalt bakkenett eller digital mottakerboks for kabel-TV. Det har imidlertid blitt rapportert fra døve at enkelte leverandører ikke har inkludert NRK1 Tegnspråk i sine kanalpakker, så undersøk på forhånd før du bestiller.

 

VIDEO:

Bør jeg gå over til digitalt bakkenett for å få NRK1 Tegnspråk?
Ikke hvis du har kabel-TV eller digital parabol, er det ikke nødvendig å anskaffe digitalt bakkenett, fordi NRK1 Tegnspråk skal være tilgjengelig på parabol og via kabel TV om du skaffer en digital kabeldekoder. Dette er ofte billigere enn digitalt bakkenett.

Men har du tidligere hatt digital parabol, og brukte luftantenne for å få inn NRK1 og NRK1 Tegnspråk via parabol, kan digitalt bakkenett være en erstatning for det analoge signalet som er slukket.

 

VIDEO:

Trenger jeg å se på to kanaler samtidig for å bruke NRK1 Tegnspråk?
Tidligere måtte du finne en løsning for å kunne se på både NRK1 og NRK1 Tegnspråk samtidig. Dette medførte ofte plunder med doble dekoderbokser, TV med PIP/PAP eller andre kombinasjoner. Det ble også vanskeligere å se to kanaler samtidig etter at muligheten for å se NRK via vanlig analog luftantenne forsvant. Men nå har NRK integrert et bilde av sendingen på NRK1 i bildet på NRK1 Tegnspråk, så du trenger bare å se på NRK1 Tegnspråk for å få med deg alt. Tekst-TV teksting på side 777 er også inkludert i NRK1 Tegnspråk.

Er du likevel interessert i å se både NRK1 og NRK1 Tegnspråk på for eksempel to ulike skjermer, om du ikke er fornøyd med et lite innfelt bilde av NRK1 på NRK1 Tegnspråk, er noen løsninger som følger:

1) NRK1 inn på vanlig kabel-TV med antennekabel, og NRK1 Tegnspråk fra digital mottakerboks for kabel-TV inn via scart eller hdmi. Denne løsningen er som regel den enkleste og billigste om du har tilgang på kabel-TV.

2) Du har vanlig kabel-TV og mottakerboks for digitalt bakkenett, og ser NRK1 via kabel og NRK1 Tegnspråk via digitalt bakkenett

3) Du har digital parabol, og skaffer en ekstra mottakerboks for parabolen, og monterer et mottakerhode på paraboltallerkenen med dobbel LNB-utgang, slik at du kan koble til begge mottakere fra samme parabol. Du ser NRK1 fra den ene og NRK1 Tegnspråk fra den andre

4) Du har en nyere TV med innebygget mottaker for digitalt bakkenett, og ser NRK1 Tegnspråk via digitalt bakkenett og NRK1 fra for eksempel kabel-TV eller parabol.

5) Du har IP-basert digital TV for den ene kanalen og vanlig mottak for den andre kanalen (kabel, bakkenett, parabol). Dette kan være en grei løsning om du har en bærbar PC og trådløst bredbånd hjemme, og for eksempel plasserer den bærbare maskinen ved TVen.

6) Du lager din egen løsning ved hjelp av PC med TV-kort og programvare. Her er det snakk om å skreddersy sin egen løsning – krever god teknisk innsikt.

 

VIDEO:

Fins NRK1 Tegnspråk på web?
Du kan også se de fleste programmene som er tegnspråktolket på NRK1 Tegnspråk etter sending via internett, på NRKs websider. Men dette gjelder ikke barne-TV på grunn av at NRK ikke har all opphavsrett for det som sendes på barne-TV. De kan derfor ikke kringkaste alt fra barne-TV på web etter sending. For mer informasjon om NRK1 Tegnspråk på web, les neste avsnitt.

 

VIDEO:

Finnes det web-TV kanaler med tegnspråk?
Ja, det finnes, men de fleste er utenlandske, og bruker ikke norsk tegnspråk. I Norge har vi Zoom web-TV, www.zoom.coip.no. Her finner du reportasjer fra hele verden, med fokus på kultur. Tegnspråket her er for det meste ikke konvensjonelt norsk tegnspråk, men internasjonalt eller utenlandsk, siden både publikum, intervjuobjekter og emnene er fra hele verden.

 

VIDEO:

Kan jeg ta opp TV-programmer med tekst-TV teksting?
Før var svaret enkelt ja. Tidligere, da all TV var analog og VHS video var det eneste utbredte opptaksmediumet, fantes det VHS-videomaskiner med innebygget tekst-TV tuner. Dette var som regel Grundig eller JVC videospillere. Du kunne forhåndsinnstille teksting til f.eks side 777 på NRK, og programmere videoen til å ta opp fra et klokkeslett. Teksten blir da automatisk med på opptaket. Enkelte super-VHS videomaskiner kunne ta opp selve tekst-TV informasjonen, slik at du kunne spille av programmet, og så deretter sette på side 777 på Tv-ens tekst-TV.

I dag er svaret at det skal være mulig. Men det er mer komplisert, fordi det finnes mange flere måter å gjøre opptak på, og fordi utstyr endrer seg hele tiden. Noen DVD-spillere med innebygget harddisk for opptak kan ta opp tekst-TV også, men ikke alle. For eksempel Pioneers modeller har ikke kunnet det, mens det er rapportert at enkelte Sony modeller kan det. Men modellene skiftes ut hele tiden, så det er umulig å komme med konkrete modellanbefalinger.

Kabel- og parabolleverandører samt RiksTV tilbyr i dag også PVR, Personal Video Recorder. Dette er digitale mottakerbokser med mulighet for opptak i samme boks. Vi har sett at flere av disse tar med tekst ved opptak, men kan ikke garantere at alle modeller gjør det.

Bruker du PC og mediaprogramvare som for eksempel Windows Media Center, har vi sett at det går bra å ta opp med tekst-TV teksting. Du må likevel teste, fordi det har hendt før at funksjoner har blitt borte ved for eksempel oppgraderinger. Det er også i dag noe usikkerhet rundt TV-kort for digitalt bakkenett da dette nylig er kommet på markedet og ikke blitt testet ut innen døvemiljøet med tanke på teksting.

Bruker du en nyere TV med innebygget digital mottaker for bakkenett, skal det også være mulig å koble til en vanlig opptaker (dvd opptaker med eller uten hdd eller vhs) og få med tekst, fordi bildet da sendes fra TVen med teksten i selve bildet til opptaksutstyret. Men vi kan ikke garantere at det gjelder alle modeller som dukker opp på markedet.