Hvilke rettigheter har jeg til tolking?
Tolkebrukere - som kan være både døve, døvblinde og hørselshemmede - gis rett til tolking etter tre lover; folketrygdloven, opplæringsloven og domstolloven.

Folketrygdloven gir rett til tolking for å fungere i dagligliv, i utdanning og arbeid.

Dagliglivstolking omfatter alt som har med dagligliv å gjøre, inkludert møter i brukerorganisasjoner, annet organisasjonsarbeid og politisk arbeid.
Etter folketrygdloven § 10-17 faller retten til tolking etter folketrygdloven bort i den utstrekning tolkingen kommer inn under andre sektorers ansvarsområde, for eksempel som følge av forvaltningsloven eller pasientrettighetsloven.
Det er også begrensninger når det gjelder behandlingsreiser og ferier i utlandet.

Folketrygdloven gir rett til tolking ved legebesøk og poliklinisk undersøkelse/behandling ved sykehus men ikke under innleggelse i sykehus. Loven gir rett til tolking ved utdanning med sikte på å komme i arbeid, noe som gjør at tolking for studenter ved universiteter og høgskoler er hjemlet i folketrygdloven.

Domstolloven, § 137 tolkes i dag slik at døve, døvblinde og hørselshemmede har rett til tolking under hele forhandlingen i retten. Videre tolkes loven slik at retten til tolking omfatter både tegnspråk- og skrivetolking.

Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til medvikning (§ 3-1), informasjon (§ 3-2) og rett til innsyn (§ 3-5). Forskriftene til loven understreker i § 11 retten til tilrettelagt kommunikasjon.

Forvaltningsloven regulerer plikter og rettigheter i all offentlig saksbehandling. Lovens § 11 fastslår det offentliges plikt til å veilede partene, mens § 17 fastslår plikten til å høre partene før vedtak fattes. I saker der det er språkbarriere, følger det av veilednings- og informasjonsplikten at saksbehandler må tilkalle kvalifisert tolk for å kunne oppfylle partenes rett til å bli hørt i saken.

Lov om folketrygd gir rett til tolkehjelp. Retten er forankret i Kapittel 10. Ytelser under medisinsk rehabilitering. Retten til tolkehjelp for hørselshemmede omtales i 10 - 7 f og retten til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i 10-7 g. Retten gjelder den som oppfyller vilkårene i § 10-5 (stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet) og/eller § 10-6 (stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet).
Forskriftene fastsetter at utgifter til tolke- og ledsagerhjelp kan dekkes for hørselshemmede og døvblinde skal kunne:
a) fungere i dagliglivet
b) fungere i høvelig arbeid
c) gjennomføre opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet
d) gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid
e) motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak.

Det er to svakheter med lovgivningen;
* Lovgivningen har ikke sikret rett til tolking når man trenger det. Tolkebrukere opplever ofte å ikke få tak i tolk som forventet, og mange brukere unnlater å bestille tolk fordi man tror man ikke får det.
* Lovgivningen har skapt gråsoner - mellom ulike livsområder og ulike instanser. Et eks på det først er grenseoppgang mellom dagligliv og fritid hvor en del utenlandsreiser faller utenfor. Et eksempel på det andre er tolking på sykehus. Mens NAV dekker tolking ved poliklinisk undersøkelse skal sykehuset dekke tolking ved innleggelse. Også når det gjelder tolking for foreldre som er døve, i skolerelaterte sammenheng, er det gråsoner og uenighet om betalingsansvar.

I teorien har nok Norge en av verdens beste tolkeordninger - men i praksis opplever vi en helt annen realitet. Rett til tolking i utdanning og arbeidsliv tar mye av kapasiteten og vi opplever at flere og flere ikke får tolking til dagliglivet. Uansett er det viktig å alltid bestille tolking når man trenger det - av hensyn til behovsanalyse og dimensjonering av tjenesten.

Hvordan bestiller jeg tolking?
Kontakt tolketjenesten i det fylket du bor. Ta kontakt via mail, SMS, teksttelefon, telefon eller faks.
Ved SMS: send TOLK Oslo (fylke hvor du bor) og bestilling til 26626
Ved mail: tolk.oslo@nav.no (eller det fylket du bor i)

Døgnåpen akuttvakt - send SMS til:

Region Nord
95 83 52 01
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finmark

Region Vest
99 48 18 10
Rogaland
Hordaland
Vest-Agder
Sogn og Fjordane

Region Sør
46 42 28 62
Aust-Agder
Vestfold
Buskerud
Telemark

Region Øst
46 40 77 90
Oslo
Akershus
Østfold
Hedmark
Oppland

Hvilke hjelpemidler er aktuelle – og hvordan får jeg tilgang på dette?
Teksttelefon kan fås ved søknad til hjelpemiddelsentralen (NAV). Behovet må være begrunnet av fagpersonell som også må dokumentere at du kan bruke teksttelefonen.
Du kan ha rett til samtaleapparat eller samtaleforsterker (FM-anlegg). Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen for å undersøke om det er aktuelt for deg.
NRK har innført en egen TV-kanal for simultantolking av NRK 1. Tjenesten kan benyttes ved digitalt satellittmottak over parabolantenne eller via kabel-TV.
Med et digitalt mottakersystem kan du, med vanlig TV, laste ned tegnspråkkanalen fra NRK 1 og se tolkede programmer.

Har du nedsatt hørsel eller er døv/døvblind kan du ha behov for varslingsutstyr. Utstyret varsler når:

· Noen ringer på

· Vekkerklokka ringer

· Barn gråter

· Brann mv.

Utgifter til slikt varslingsutstyr vil kunne dekkes av Folketrygden.
Det finnes også andre hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen ved hørselsnedsettelse og døvhet og som kan dekkes av folketrygdloven. Legen din eller helsetjenesten eller rådgivningskontor i kommunen kan hjelpe deg med å finne det hjelpemidlet som er mest hensiktsmessig for deg.