VIDEO:

Sonja Erlenkamp
Hva er norsk tegnspråk?
Norsk tegnspråk er et genuint norsk språk som brukes av flere tusen døve og hørende som et førstespråk. Norsk tegnspråk blir ofte omtalt forenklet som "tegnspråk" og har sin egen grammatikk og sine egne uttrykksmåter som skiller seg fra norsk. Språket er gestuelt-visuelt, dvs. at tegnspråklige uttrykk er basert på bruk av hender, ansiktsuttrykk og kroppsholdning og blir oppfattet gjennom synet. Som alle språk gjenspeiler også norsk tegnspråk kulturen, identiteten og historien til sine brukere.
Litteratur:
Malmquist, Ann Kristin og Mosand, Nora Edwardsen (1996): Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk. Bergen : Døves Forlag.

Erlenkamp, Sonja (2001-): LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://lurt.alt.hist.no

NDF (2008) Tegnspråkets fremtid – vårt felles ansvar

 

VIDEO:

Hvor kommer norsk tegnspråk fra?
Norsk tegnspråk oppstod opprinnelig døve seg imellom og fikk da spesielt viktige utviklingsimpulser på de forskjellige døveskolene rundt omkring i landet. Dessverre har vi ikke mange kilder fra tiden norsk tegnspråk etablerte seg i landet, men senest fra og med stiftelsen av den første døveskolen i Norge, det såkalte "Døvstummeinstituttet i Trondhjem" i 1825, sies det at norsk tegnspråk har eksistert i en eller annen form.
Når man skal snakke om brukere av tegnspråk uavhengig av hørselsstatus (det finnes hørende som er tegnspråklige) kan man bruke begrepet "tegnspråklige".
Litteratur:
Schröder, Odd-Inge (1993): Introduction to the history of Norwegian Sign Language. I: Fischer, Renate; Lane, Harlan (red): Looking back. A reader on the history of deaf communities and their sign languages. (International Studies on Sign Language and Communication of the Deaf; 20) Hamburg : Signum, s. 231-248

 

VIDEO:

Hvorfor er ikke tegnspråk internasjonalt?
På lik linje som talespråk som norsk, engelsk, spansk eller kinesisk har tegnspråkene utviklet seg naturlig i de forskjellige landene. Dette betyr at ingen har satt seg ned og laget tegnspråk, men tegnspråkene har blitt til over tid overalt der døve kom sammen og fikk mulighet til å bruke visuell kommunikasjon. Siden språk også er uttrykk for kultur, historie og levemåter hos sine brukere vil forskjellige språk utvikle seg forskjellig. Det språklige mangfoldet gjenspeiler det kulturelle mangfoldet og mangfoldet i levemåter. Når man bor i ørken kan det være viktig å snakke om kameler på en mye mer detaljert måte enn man har behov for ellers. På samme måte har norsk flere ord for forskjellige typer nedbør (sludd, isregn, regn, snø) enn man ville ha behov for i en ørken.
Litteratur:
Erlenkamp, Sonja (2001-): Om norsk tegnspråk. I: LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://tegntolk.alt.hist.no/pmwiki/pmwiki.php/Ressurshefte/VeiLedning1
Schrøder, Odd-Inge (1989): Likheter og ulikheter mellom norsk og pakistansk tegnspråk. I: Døves Tidskrift. (Bergen).

 

VIDEO:

Hadde det ikke vært en fordel om tegnspråk var internasjonalt?
Det er en tanke som er lett å falle for, men av samme grunn som talespråklige foretrekker å beholde sitt eget språk og ikke gi det opp slik at alle kan snakke engelsk eller kinesisk seg imellom vil døve beholde sine egne tegnspråk. Språk er identitet og knyttet til kulturen og naturen vi lever i. Både levevilkår og levemåter er nokså ulike på forskjellige steder på vår planet og vår kultur, historie og også vårt språk gjenspeiler dette. Derfor har vi forskjellige språk i verden og tegnspråkene er intet unntak.

 

VIDEO:

Har norsk tegnspråk dialekter?
Svaret er ja. Dessverre vet vi ikke så mye om de forskjellige dialektene ennå, siden de ikke er dokumentert ennå. Men i grove trekk kan man si at de forskjellige døveskolene som har eksistert forskjellige steder i landet har bidratt til utvikling av lokale varianter av norsk tegnspråk som kan betegnes som dialekter. Høsten 2008 skal det påbegynnes innsamling av dialekttegn fra Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo i regi av FONTS (forening for norsk tegnspråk: http://norsktegnspraak.no )

 

VIDEO:

Kan man snakke norsk og norsk tegnspråk samtidig?
Svaret er nei. Siden norsk tegnspråk er et visuelt språk som baserer seg på synet og norsk talespråk er et auditivt språk, dvs. det baserer seg på hørselen, er det lett å tro at man kan snakke begge språkene samtidig. Imidlertid har norsk tegnspråk og norsk forskjellige oppbygginger (grammatikk) som gjør det umulig å bruke begge språkene samtidig. Den norske ordstillingen og rekkefølgen av tegn på NTS er for eksempel ikke helt lik. Også måten man bøyer ord på er forskjellig fra måten man modifiserer tegn på. Men det finnes likevel blandingsformer av norsk og norsk tegnspråk. Det er imidlertid kommunikasjonsformer som ikke ivaretar begge språkene, men som går utpå å forenkle deler av minst ett av språkene.
Litteratur:
Vogt-Svendsen, Marit (1987): Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. I: Spesialpedagogisk artikkelserie. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.

 

VIDEO:

Hva er en blandingsform?
En blandingsform er en kommunikasjonsform som oppstår ved å kombinere trekk av to forskjellige språk. Det er viktig å vite at man ikke kombinerer to språk, men TREKK av begge to. Dette betyr at minst ett av språkene er kun i forenklet form å finne i blandingsformen.
Vi finner blandingsformer av språk både mellom to talespråk, to tegnspråk og et talespråk og et tegnspråk. Vi skal videre fokusere på den siste type blandingsform.
Vi kan skille videre mellom følgende kjente blandingsformer mellom norsk og NTS:
1. tegnspråknorsk
2. tegn og tale
3. tegn til tale
4. TSS (tegn som støtte)
5. NMT (norsk med tegn)
Litteratur:
Vogt-Svendsen, Marit (1987): Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. I: Spesialpedagogisk artikkelserie. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.

 

VIDEO:

Hva er forskjellen mellom NTS, TSS, tegn til tale og andre blandingsformer? Er blandingsformer også tegnspråk?
Når det gjelder blandingsformer bør man skille mellom kunstige blandingsformer og naturlige blandingsformer. Kunstige blandingsformer er systemer som ikke oppstår naturlig i kommunikasjonen, men som blir bevisst tatt i bruk for spesielle formål. Tegnspråknorsk er/var en slik blandingsform som hadde som formål å visualisere norsk for døve barn. Utgangspunktet for tegnspråknorsk er norsk og tegnspråknorsk følger i grammatikk og i stor grad også i ordforråd norsk. Tegnspråknorsk har ikke oppstått på naturlig måte, det består av en rekke konstruerte tegn for norske ord og regler. Til og med den grammatiske bøyningen i norsk har blitt forsøkt visualisert i tegnspråknorsk. Tegnspråknorsk ble mest brukt på 70 og 80 tallet.

Tegn og tale er derimot en blandingsform som oppstår som oftest naturlig i situasjoner der man har behov for å bruke både norsk og tegnspråk og bærer grammatiske trekk av begge språkene. De som bruker tegn og tale er vanligvis veldig kompetente i begge språkene (norsk og norsk tegnspråk) og blander ut ifra naturlige behov. Det kan være fordi kommunikasjonssituasjonen krever en blandingsform, men noen ganger føles det å blande språk for en språkbruker med høy kompetanse i begge språkene helt naturlig. At språkbrukere blander mellom to språk de behersker godt kalles også "kodeveksling" og det forekommer også mellom to talespråk.
Tegn til tale, TSS og NMT er systemer hvor tegnene fra norsk tegnspråk og delvis egen konstruerte tegn brukes ved siden av norsk. Tegn til tale blir for eksempel brukt av barn med forskjellige utviklingsproblemer som en kommunikasjonsstøtte, TSS blir brukt av blant annet døvblitte og NMT er et nytt begrep som har oppstått de siste årene innen Statpedsystemet og da spesielt i forhold til barn med hørselshemmning.
Litteratur:
Vogt-Svendsen, Marit (1987): Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. I: Spesialpedagogisk artikkelserie. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.
Erlenkamp, Sonja (2007): TSS istedenfor norsk tegnspråk? I: Døves tidskrift 2007:8, 14-15

 

VIDEO:

Har norsk og norsk tegnspråk samme grammatikk?
Svaret er nei. Norsk og norsk tegnspråk har forskjellige måter å uttrykke ting på også gjennom grammatikken. For eksempel brukes ordstilling og tegnstilling ulik for å uttrykke sammenheng i teksten. Norsk er et språk hvor ordstillingen er avgjørende for å forstå hvem som gjør hva med hvem. Sier jeg for eksempel "hunden jager katten" betyr det det motsatte av "katten jager hunden" selv om ordene er de samme. Norsk tegnspråk bruker også tegnstillingen sin for å skape sammenheng i en tekst, men er mer fleksibelt enn norsk og tegnstillingen brukes for eksempel for fremheve temaer i teksten. I norsk tegnspråk brukes det andre måter å markere hvem som gjør hva mot hvem. Ett eksempel (av flere) er å lokalisere de involverte partene i tegnrommet (for eksempel katten og hunden) og sette handlingen i forhold til de to lokaliseringene.
Litteratur:
Malmquist, Ann Kristin and Mosand, Nora Edwardsen (1996): Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk. Bergen: Døves Forlag.
Erlenkamp, Sonja (2001-): LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://lurt.alt.hist.no
Schröder, Odd-Inge (2006): Likt og ulikt - innføring i forskjeller mellom norsk og norsk tegnspråk. I: Jørgensen, Sissel Redse; Anjum, Rani Lill (red): Tegn som språk : en antologi om tegnspråk. Oslo : Gyldendal, s. 79-101

 

VIDEO:

Har norsk og norsk tegnspråk samme ordforråd?
Når man lærer et nytt språk oppdager man etter hvert at dette nye språket har ord som man ikke kan oversette til bare ett ord i sitt eget morsmål. Samtidig vil det noen ganger være vanskelig å finne ord i det nye språket som tilsvarer ord man kjenner fra sitt eget morsmål. Dette har å gjøre med at ulike språk har ulike ordforråd. Heller ikke ordforrådet på norsk samsvarer helt med tegnene i det norske tegnspråkets tegnforråd. Selv om det finnes en del overlappinger finnes det også en del tegn som ikke samsvarer med noen norske ord og omvendt.
Dette gjelder for eksempel munnstillinger i tegn. Norsk tegnspråk har lånt en del munnstillinger fra norsk. Dette betyr at munnstillingene i norsk tegnspråk ofte ligner på hvordan munnen ville se ut når man uttaler et norsk ord. Imidlertid har en del av disse lånte munnstillingene fått sin egen betydning i norsk tegnspråk og ser heller ikke alltid nøyaktig ut som et norsk ord.
For eksempel det norske ordet 'skyld' betyr noe annet og brukes på en annen måte enn tegnet med munnstillingen SKYLD.
Vi finner også forskjeller i ordforrådet/tegnforrådet som ikke er knyttet til munnstillingen. Det norske ordet 'fordel' for eksempel oversettes til tegnspråk gjerne med tegnet PÅ som har en bredere betydning enn 'fordel'.
Litteratur:
Malmquist, Ann Kristin and Mosand, Nora Edwardsen (1996): Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk. Bergen : Døves Forlag, pp 116-133.
Erlenkamp, Sonja (2001-): LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://lurt.alt.hist.no )

 

VIDEO:

Kan jeg oversette mellom tegnspråk og norsk ord for ord?
Svaret er nei. Noen ganger vil man oppleve at man kun trenger ett tegn for å oversette en hel norsk setning som består av flere ord. Noen ganger vil man oppleve at man trenger flere tegn for å omskrive betydningen av ett norsk ord. Som beskrevet i spørsmålet "Har norsk og norsk tegnspråk samme ordforråd", er det norske ordforrådet og tegnforrådet såpass forskjellige at en ord -for - ord oversettelse ikke er mulig uten at man mister en del av språkets uttrykk eller risikerer å produsere komiske ytringer. Dette er helt vanlig for oversettelse mellom alle språk og tegnspråkene er intet unntak.
I tillegg bør man passe seg for noe som kalles "falske venner" innenfor språkvitenskapen. Når man sammenligner to språk som engelsk og norsk vil man fort oppdage at de har ord som ligner i utseende/uttalelse på hverandre, men som ikke betyr det samme. Slike sammentreff hvor to ord i to ulike språk ligner såpass mye på hverandre i det ytre er det lett å tro at de også betyr det samme, kalles i språkvitenskap "falske venner".
Et eksempel på det er det norske ordet 'termin' som betegner datoen en baby er forventet å fødes. Termin betyr på tysk derimot det samme som 'timeavtale'.

 

VIDEO:

Hva er taktilt tegnspråk?
Taktil kommunikasjon er nødvendig når synet ikke er tilstrekkelig til å bruke tegnspråk eller munnavlesing. Taktilt tegnspråk er brukt av døvblind(blitte) som i utgangspunktet har norsk tegnspråk som ett av sine språk. Siden norsk tegnspråk er et visuelt språk kan det ikke brukes uten tilpassninger av døvblinde. Når en døv tegnspråkbruker blir blind vil tegnspråket vedkommende bruker gjennomgå forandringer for å kunne brukes taktilt. Tegnspråket blir da ikke oppfattet gjennom synet med gjennom den taktile sansen (følelsene i hudoverflaten) og den kinestetiske sansen (følelsene i muskulatur / ledd). Tilpasningene i tegnspråket skjer på en slik måte at de visuelle uttrykksmåtene i norsk tegnspråk blir tilgjengelig taktilt.
Litteratur:
Raanes, Eli 2006: Å gripe inntrykk og uttrykk : interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler : en studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. doktoravhandling. Trondheim: HIST.

 

VIDEO:

Hva er håndalfabet?
Et håndalfabet er i utgangspunktet en måte å visualisere skriftspråklige bokstaver fra et talespråk på. I Norge brukes det både enhåndsalfabet og tohåndsalfabet, begge oppfyller samme funksjon. Foreløpig er utbredelsesmønsteret til disse håndalfabetene lite kjent, men det kan virke som om det er faktorer som regional tilhørighet og alder som avgjør hvilket av alfabetene en bruker foretrekker.
I tillegg er mange døve kjent med det internasjonale enhåndsalfabetet.
Utover funksjonen som virkemiddel til å visualisere norske bokstaver på kan alfabettegn også brukes til tegndanning, idet et alfabettegn eller dets håndform blir del av et fast tegn.
Du finner tegninger som viser det norske enhåndsalfabetet her:
http://www.acm.no/materiell/handalfabet/1hands.html
Litteratur:
Schröder, Odd-Inge (1995). Håndalfabetene : Forelesningsnotat. Oslo, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.

 

VIDEO:

Hvor mye språkferdigheter kan jeg forvente hos en tolk med 3-årig utdanning?
Å lære et språk såpass flytende at man er trygg på dette språket i alle mulige situasjoner og både forstår de små nyansene og kan utrykke seg selv detaljert tar gjerne en del år. Ut av erfaring kan man anslå mellom 4 og 7 år. Tolker som har blitt utdannet i 3 år og ikke kunne tegnspråk fra før vil dermed i de aller fleste tilfeller ikke være helt flytende på tegnspråk ennå. Det man kan forvente er at de kan kommunisere om alt, men de vil noen ganger gå glipp av detaljer og nyanser. Imidlertid vil en tolk kunne utvikle seg videre og bli ”flytende” i språket etter hvert.

 

VIDEO:

Vil NTS forsvinne etter hvert?
Dette er et komplisert spørsmål, som ingen for tiden kan svare med sikkerhet på. Det vi vet per i dag er at det finnes nok førstespråksbrukere også i ung alder for at språket kommer til å overleve en god stund til. Da snakker vi om en hel levetid, dvs. minst 70 år fremover. Hvis samfunnet viser norsk tegnspråk anerkjennelsen av et språk med egenverdi og statusen til tegnspråk øker er det gode sjanser for at NTS vil klare seg bra i fremtiden. Det er nemlig foreldrene som til enhver tid avgjør et språks fremtid. Alle foreldre som selv har norsk tegnspråk som førstespråk er med på å avgjøre om språket vil fortsette å eksistere ved at de velger å gi språket sitt videre til sine barn eller ikke. Denne avgjørelsen er imidlertid ikke bevisst og blir påvirket av språkets status og samfunnets holdninger til språket.
Hvis for eksempel døve foreldre ser en verdi i å la barna sine (døve så vel som hørende) vokse opp tospråklig med både norsk og norsk tegnspråk er språkets fremtid sikret.
Litteratur:
Erlenkamp, Sonja (2007): Et tospråklig liv med norsk tegnspråk. Språknytt 2007:4, 16-19. http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraknytt-42007/Et-tospraklig-liv-med-norsk-tegnsprak/

 

VIDEO:

Gjør det noe om NTS forsvinner?
Språk i verden forsvinner og andre, større språk, tar over for dem. Mange vil kanskje synes at dette ikke er noe stort problem. Det er jo tross alt "bare" et språk. Imidlertid er språkene vi bruker både uttrykk for mangfoldet i verden, de gjenspeiler vår identitet, er en slags arkiv for vår historie og viten og ikke minst vår kultur. Med hvert språk som forsvinner mister vi noe av dette. Dette gjelder også norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk er del av den norske kulturarven, del av identiteten til en del nordmenn og språket gir uttrykk for en del av vår historie. Både Norges Døveforbund ( http://deafnet.no ) og Foreningen for norsk tegnspråk ( http://norsktegnspraak.no ) jobber for anerkjennelsen av norsk tegnspråk som del av den norske kulturarven.
Litteratur:
http://www.apollon.uio.no/vis/art/1995/1/spraakdod ;

Erlenkamp, Sonja (2006): Gjør det noe om et språk dør? Foredrag ved Nedre Gausen fagdager: www.deafnet.no/nor/content/download/524/2939/file/ForedragFraFagdagerSandefjord.pdf)

 

VIDEO:

Hvorfor bruker ikke-tegnspråklige såkalte naturlige tegn feil så ofte?
Såkalte naturlige tegn beskrives som "naturlige" tegn fordi de er basert på en billedlig fremstilling, såkalt ikonisitet. For tegnspråklige er denne billedligheten så entydig at det kan virke forunderlig at hørende ikke behersker slike tegn like godt som dem. Det man bør vite er at også såkalte "naturlige" tegn er basert på regler i det norske tegnspråket. Disse reglene er basert på mekanismer i visuell kommunikasjon generelt, men også på regler som kun gjelder for norsk tegnspråk. Disse reglene er ikke naturlige regler, men språkavhengige regler. Dvs. det er ikke like åpenbart hvordan disse tegnene skal brukes når man ikke har lært seg reglene disse tegnene må følge. For tegnspråklige er dette lett, dette kan de ubevisst og intuitivt. Hørende derimot som lærer tegnspråk i voksen alder må gjennom en bevisstgjøringsprosess for å forstå hvordan disse tegnene skal brukes. Og mens hørende lærer seg dette gjør de en del feil også mht såkalte naturlige tegn.
For mer informasjon om hvordan "naturlige tegn" (også kalt "ikoniske tegn" ) fungerer, se her (tekstforklaring på norsk inkludert noen videoeksempler): http://lurt.alt.hist.no/pmwiki/pmwiki.php/KlassifikasjonIkonisitet/KapL1

 

VIDEO:

Hva vet vi om NTS og hvordan får vi vite mer?
Siden NTS er et naturlig språk som har utviklet seg over tid er den eneste muligheten å beskrive dette språket å forske på hvordan NTS er bygget opp. Den første språkvitenskapelige forskningen på tegnspråk begynte i USA på 1960-tallet på amerikansk tegnspråk (ASL) ved William C. Stokoes arbeid. I Norge startet tegnspråkforskningen tidlig på 80-tallet da Marit Vogt-Svendsen begynte å beskrive NTS.
Siden forskning alltid er avhengig av finansiering og den første institusjonaliserte utdanningen tilknyttet et forskningsmiljø på NTS ble opprettet først i 1993, har beskrivelsen av selve språket ikke kommet særlig langt ennå. Fagmiljøet utvikler seg imidlertid stadig videre og per 2008 finnes det flere stipendiater som forsker på tegnspråk, flere som allerede har doktorgrad og én professor i tegnspråk. Forskningen som gjøres bidrar direkte til å forstå norsk tegnspråk bedre, både mht hvordan det er bygget opp, hvordan man best underviser i det, hvordan det brukes av de tegnspråklige i forskjellige situasjoner mm. Det finnes forskningsresultater på blant annet følgende temaer knyttet til strukturen av norsk tegnspråk:
Håndformer (Greftegreff), bruk av tidsmetaforer (Selvik), tegnklasser (Erlenkamp), spørrestrukturer (Vogt-Svendsen), Munnstillinger (Vogt- Svendsen), Grammatiske relasjoner (Erlenkamp), Ikonizitet og grammatiske strukturer rundt det (Erlenkamp), Bøyer (Vogt-Svendsen).
I tillegg har det blitt forsket på taktilt norsk tegnspråk (Raanes) og andre aspekter ved norsk tegnspråk, som: Tegnspråk historie (Schrøder), tospråklighet (Vonen).

 

Du finner referanser til mye av forskningspublikasjonene (og en del andre publikasjoner) i forhold til norsk tegnspråk her:
http://www.sign-lang.uni-hamburg.de/BibWeb/F-Keywords.html (klikk på Norwegian Sign Language), men det lønner seg i tillegg å søke på de enkelte forfatterne, siden det noen ganger står flere publikasjoner om NTS oppført hos dem enn angitt i denne oversikten

Litteratur:
Stokoe, W.C. (1960): Sign Language structure. An outline of the visual communications systems.Studies in Linguistics. Occasional Paper 8.

Vogt-Svendsen, M. (1983): Norske døves tegnspråk: noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter. Trondheim : Tapir.

 

Hvor kan jeg lære tegnspråk i Norge?
De fleste døveforeninger tilbyr tegnspråkkurs per i dag. Du finner en oversikt over døveforeningene rundt omkring i landet her:

http://www.deafnet.no/nor/forsiden/ndf_for_deg/lokallag_foreninger

I tillegg finnes det muligheter for å studere tegnspråk og tegnspråktolking ved flere studiesteder. Du finner en oversikt over disse her: http://tegntolk.alt.hist.no/pmwiki/pmwiki.php/Ressurshefte/VeiLedning2

 

VIDEO:

Hva slags offisiell status har norsk tegnspråk?
I det siste har det vært mye i media om at norsk tegnspråk skal bli "et offisielt språk". Det kan imidlertid være vanskelig å vite hva begrepet "offisielt språk" egentlig innebærer. For det første er begrepet "offisielt språk" egentlig ikke noe begrep som er fast definert. Ser man på de forskjellige landene som sies å ha gjort sine tegnspråk til "offisielle språk" så blir det tydelig at dette kan innebære forskjellige typer rettigheter og statushevinger. Det virker som om begrepet "offisielt språk" blir brukt i forhold til de språkene i et land som har fått tilskrevet politisk status som ett av landets egne språk og som er definert gjennom lovverket. Hva slags status dette er og hva slags konsekvenser en slik lovfesting av et språk har, er imidlertid forskjellig fra land til land. Hvis vi bruker begrepet "offisielt språk" på denne måten i forhold til Norge støter vi på et annet problem: Norge har frem til nå ikke hatt en lovfesting av sine språk. Ikke en gang det norske talespråket er et lovfestet norsk språk. Dette betyr at Norge ikke har noen offisielle språk per i dag og vi har ingen praksis for å tilskrive språk praktiske rettigheter gjennom en lov. Dette har regjeringen tenkt å gjøre noe med. I stortingsmelding nr. 35 (2007-2008), "Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk" foreslås det en språklov som skal inneholde norsk talespråk, de norske minoritetsspråkene OG norsk tegnspråk. Dette vil bli en klar statusheving for norsk tegnspråk til å bli en del av det politiske og kulturelle ansvaret i Norge som en del av den norske kulturarven.
Det er imidlertid fremdeles uklart hva slags konkrete konsekvenser denne statushevingen vil få. Det er noe som Norges Døveforbund, politikerne og fagmiljøet jobber med fremover.

 

Odd-Inge Schrøder

 

VIDEO:

Er NTS forkortet norsk?

Nei! Det er et vanlig spørsmål om tegnspråk er mye enklere og kortere enn norsk.
Vi døve ser jo at tolken bruker så lang tid på å oversette til norsk fra NTS.
For å forstå hva som skjer, er to nøkkelord her viktig samtidighet og tegnrom:

Talespråk lar ordene komme i tur og orden, mens tegnspråk kan ha to tegn samtidig
og rundt om i tegnrommet. Snakker vi om et hus nede til venstre og et annet hus oppe
til høyre, kan vi referere i tegnrommet og peke ut begge steder. Det viktigste for oss
tolkebrukere (hørende og døve) er om det er noenlunde samme innhold i den talespråklige
teksten og i den tegnspråklige teksten. Dette vises med setningseksemplet nedenfor,
der vi har 24 norske ord mot 7 tegn. Meningsinnholdet i 1 og 2 er det samme:

1.Oppe i åttende etasje kikket jeg over gelenderet og fikk øye på en skikkelse som gikk inn langt der nede.
Hvem kan det være?

2.ÅTTENDE-ETASJE PEK (blikk oppover) JEG KIKKE-OVER-GELENDER-NED (blikk nedover) PERSON-BEVEGE-SEG-INN (med høyre hånd) HVEM (med venstre hånd og med sammentrukne øyenbryn) PEK (høyre hånd).

 

VIDEO:

Er talltegn ikonisk?

Ja, i utgangspunktet, men vi uttrykker det ikoniske forskjellig. Talltegn er blitt en del av språksystemet, slik at norske tegnbrukere vil ha problemer med å følge med når andre lands tegnbrukere bruker talltegn. De er ikke like. Vi ser på måten å telle fra 1 til 3 i norsk og svensk tegnspråk: Først pekefinger (1), så med langfinger (2) og til slutt med tommel (3), mens dansk, tysk og polsk tegnspråk vil ha tommel (1), så med pekefinger (2) og til slutt med langfinger (3). En rekke tegnspråk som norsk, dansk, amerikansk, tysk og polsk vil ha for tallet 3 håndformen med tommel, pekefinger og langfinger utstrakt, og de to siste fingrene inn mot håndflaten. Kinesisk tegnspråk vil derimot ha lillefinger, ringfinger og langfinger utstrakt, mens pekefinger og tommel mot hverandre. Vi ser ulike talltegn som uttrykker samme innhold.

 

VIDEO:

Skader tegnspråk norsk tale og norsk skriftspråk?

Svaret er nei: Om vi ikke bruker et språk, går det i glemmeboken. Det er spørsmål om jevnlig bruk og trening av et språk. Nordmenn som har utvandret til USA, glemmer norsken. Det betyr ikke at engelsk er skadelig for norsk. Vi ser også at noen døve som ikke har hatt kontakt med andre døve i mange år, vil glemme tegnspråk. Vi vil ikke påstå at tale er skadelig for tegnspråk. Derimot når vi ikke hører vår egen stemme, kan talen aldri bli som vanlig norsk uttale.

 

VIDEO:

Betyr ordet `døv` og tegnet DØV nøyaktig det samme?

Nei, og det kan av og til oppstå misforståelser. Ser vi på definisjonen av ordet ´døv´ i Ivar Aasens ordbok, så er ordet døv fra gammelt av forbundet med noe negativt, det kan bety kjedelig, sløvt, tregt, uoppmerksom og en som ikke hører noe.

Tegnet DØV er noe mer positivt og betyr først og fremst a)tegnbruker og b) en som hører dårlig. Når en døv spør en person DØV PEK2 ? ( Er du døv?), så forventer den døve ikke at personen skal legge frem audiogrammet sitt, men svare bekreftende med tegn. Et råd til hørende som blir spurt. KAN LITT TEGNSPRÅK. HØRENDE PEK1 (jeg). Altså: Ikke si med en gang at du er hørende, men at du kan litt/mye av tegnspråk. Til slutt kom med hørselsstatusen, for da er kommunikasjonen mellom døve og hørende opprettet.

 

Litteratur:

Odd-Inge Schröder: Likt og ulikt, i Redse Jørgensen og Anjum. Tegn som språk, 2006

Odd-Inge Schröder: Myter om tegnspråk, i kompendium for SPPT1020, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo 2007