VIDEO:

Hva er CI?

CI - Cochleaimplantat - er et avansert høreapparat som opereres inn i sneglehuset (cochlea). CI'et stimulerer hørselsnervene i sneglehuset elektronisk, ikke ved lydbølger slik konvensjonelle høreapparater gjør.
CI'et består av en mikrofon og en prosessor som plasseres bak øret. Dette ser ut som et vanlig høreapparat. Fra prosessoren går det en ledning til overføringsenheten eller sendespolen som festes til skallen ved hjelp av en magnet. Under huden ligger implantatet som fortsetter inn i det indre øret.
Det finnes mange illustrasjoner av hvordan utstyret plasseres. (Se forhandlernes hjemmesider og kapittelet "CI og døve barn")

VIDEO:

Hvem kan få CI?
Barn og voksne som hører svært dårlig kan få CI. Barn som fødes i Norge i dag gjennomgår en hørselsscreening. Dersom det ved denne undersøkelsen avdekkes nedsatt hørsel, blir det tatt flere tester. Barn kan få implantatet fra 6 mnd alder. Det er ønskelig at operasjonen foretas tidlig.
De fleste voksne som får CI er i kategorien døv-/sterkt tunghørtblitt. Altså personer som en gang i livet har hørt eller vært tunghørt. Men også personer som har vært døv eller sterkt tunghørt hele livet, kan bli operert. Forutsetningene er at den medisinske vurderingen konkluderer med at det er mulig å operere. Både medisinske og sosiale argumenter teller med i en helhetsvurdering.

VIDEO:

Hvem bestemmer operasjon?
Sykehus/lege, audiopedagoger og andre kan gi råd om operasjon, men det er personen selv som til sist bestemmer. Bestemmelsen tas i nært samråd med den som skal operere. Det er mange ting som må vurderes. Før du sier ja eller nei til tilbud om operasjon bør du ha tenkt gjennom hvilke konsekvenser dette vil ha for deg. Skaff deg en oversikt over hvilke fysiske komplikasjoner som kan oppstå. Finn ut hvordan det har gått med personer som er operert: har de fått bedre hørsel? Har de flere venner? Er de i døvemiljøet? Bruker de tegnspråk? Hva er det du selv ønsker å oppnå ved operasjonen? Jeg anbefaler deg å snakke med så mange som mulig. Prøv å få personene til å fortelle som sine opplevelser og følelser. Når syns de CI fungerer bra? Når fungerer det ikke?

I noen tilfeller er det ikke mulig å operere. Da sier legen ifra.

Det er noen døve som får tilbud om operasjon, men velger å takke nei. Ut fra egen livserfaring vurderer mange at – ”jo, jeg har et bra liv som døv! Jeg bruker tegnspråk og syns at jeg klarer meg bra i samfunnet. Jeg trenger ikke CI.”

VIDEO:

Blir jeg hørende etter en CI-operasjon?
Nei, men det er stor mulighet for at du vil høre bedre. Noen barn utvikler tilnærmet normal hørsel og fungerer i samfunnet som hørende. Andre har svært lite utbytte av Ci'et. Det er store variasjoner og disse er det ikke mulig å forutse.

VIDEO:

Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved operasjonen?
De fleste har en liten hørselsrest før operasjonen. Det er 50% sjanse for at denne forsvinner ved operasjonen og da er det ikke mulig å benytte høreapparat som erstatning.
Operasjonen er komplisert og kan skade en ansiktsnerve slik at ansiktet på den siden man opererer blir delvis eller helt lammet. Det er imidlertid svært sjelden at dette skjer.

Noen må opereres igjen etter en tid fordi CI’er forskyver seg. Dette kan skje ved at man slår hodet hard ved for eksempel en kollisjon eller fall.

Noen får en varig kul der CI’et ligger i hodebunnen. Noen opplever også hodesmerter.

VIDEO:

Må jeg ha full narkose ved CI-operasjon?
Ja. Hør med legen din om det finnes alternativer dersom du er svært redd for full narkose.

VIDEO:

Hvilken oppfølging får jeg fra sykehuset?
Etter operasjonen går det noen uker mens såret gror og implantatet fester seg. I denne perioden vil de fleste ikke høre noe, men de som kan ha nytte av høreapparat kan bruke dette. Når Ci'et har festet seg (etter 6 uker) settes lyd på. Dvs man kobler prosessoren til implantatet. Ved operasjonen har sykehuset testet at implantatet fungerer. Nå kobles mikrofon og prosessor til og pasienten kan oppfatte lyd. Det er først en test på ulike frekvenser for å stille inn styrken og balansere mellom frekvensene. Deretter kobles mikrofonen til og man hører de lydene som er i rommet. Det er veldig individuelt hvordan lyden oppfattes og hvor god taleoppfattelse man har de første dagene. Lyden oppleves av de fleste som metallisk, "hard" og ganske vond. Lyden beskrives også som "Donaldfilm" eller "fortfilm".
Neste kontroll/justering er etter 3 måneder. Da skrus gjerne volumet litt opp og man kan justere de ulike programmene i prosessoren slik man ønsker. Neste kontroll er etter ett år. Sykehuset er svært imøtekommende. Det er bare å ta kontakt dersom det dukker opp problemer eller man vil spørre om noe. Kontakt audioingeniøren som programmerte prosessoren eller CI-teamet.
Voksne må selv ta kontakt med audiopedagog for å få trening i å lytte og tale. Det gis tilskudd til 25 timer sammen med audiopedagog.
Barn får oppfølging gjennom skole og barnehage. De statlige kompetansesentrene har særlig ansvar.

VIDEO:

Kan jeg drive med vanlig fysisk aktivitet og jobb etter operasjonen?
Ja, vanlig fysisk aktivitet er ikke noe problem. Den ytre delen av CI’et tåler ikke vann, så dette må beskyttes dersom man velger å være i aktivitet i regnvær. Det finnes spesialtilpasset utstyr for å beskytte de forskjellige typene. (Søk på web etter ”eargear” så vil du finne nettbutikker som selger beskyttelse for CI og høreapparat.) Man kan ikke bade/svømme med CI.

VIDEO:

Vedlikehold
Ci’et må tørkes. Følg bruksanvisningen som følger med.

VIDEO:

Batteri og batteriforbruk
Ci’et bruker mer strøm enn et vanlig høreapparat. Det finnes ulike batterier å benytte og det finnes ulike typer batterier for oppladning.

VIDEO:

Hvordan høres lyd ut med Cochleaimplantat? (for hørende)
Vi har fått tilgang til et system som simulerer lyden fra CI apparatet. Gå inn på denne siden - nederst på denne siden vil du finne dette.

Hvor finner jeg mer informasjon om CI?
www.medisan.no
www.cochleaklubben.no
www.cipaa.net
www.cochletten.no
www.statped.no

www.statped.no/nyupload/Moduler/Statped/Enheter/Moller/8_CI.pdf)