VIDEO:

Finnes det generelle hverdagsregler for døve?

I nesten alle hverdagssituasjoner man skal møte hørende, er det mye av det samme som gjelder. Jeg har beskrevet noen situasjoner under, men også prøvd meg på en liste over ”hørendevettregler”, dvs regler for bruk når døve skal ut og møte hørende.

1. Si fra om at du er døv og/eller bruker tegnspråk.

2. Vær høflig/vis alminnelig folkeskikk (mange hørende vet veldig lite om døve, og tror at hvis en døv gjør noe dumt, gjør alle døve det samme).

3. Hjelp hørende med å kommunisere med deg ved å foreslå løsninger. (Husk at hørende sjelden vet hvordan de skal kommunisere med døve, og er ofte usikre.)

4. Du er eksperten på å kommunisere, ikke den hørende.

5. Det er ingen skam å spørre om igjen eller om hjelp hvis du ikke forstår. La den hørende få vite at han eller hun også kan spørre deg om igjen.

6. Spør andre døve om råd og tips (spesielt hvis du nettopp har mistet hørselen eller ikke er vant til å omgås hørende).

7. Ikke planlegg viktige møter eller gjør store/økonomisk bindende avtaler uten tolk hvis du ikke er 100% sikker på at du får med deg alt.

8. Be om å få skrevet ned viktig informasjon.

9. Bruk gjerne enkle tegn og pek om nødvendig.

 

VIDEO:

Hva er gode råd når man er i en butikk?

Generell huskeregel; Personalet ønsker å hjelpe, men er usikre på hvordan de skal kommunisere. Alminnelig høflighet er bra. Hvis man er hyggelig og forteller tydelig at man er døv, hjelper det ofte. Ta gjerne med penn og papir selv.

Situasjoner:
Du går inn i en butikk bare for å se, uten planer om å kjøpe noe. Ofte kommer personalet bort og spør om du trenger hjelp eller om du ser etter noe spesielt. Det holder ofte å svare ”jeg bare ser”. Du kan også si ”Jeg er døv, jeg skal si fra hvis jeg trenger hjelp.” Dette kan du enten si selv, med enkle tegn og peking, eller skrive på en lapp.

Du går inn i en klesbutikk for å se etter et bestemt klesplagg, for eksempel en ny jakke. Hvis det kommer en butikkansatt bort for å hjelpe, si fra om at du er døv med en gang. Da slipper dere mange misforståelser. Du kan spørre om hjelp til å finne riktig størrelse, og be den ansatte om å finne frem ulike modeller og farger. Han/hun er der for å hjelpe, og vil som oftest gi gode råd om hvilket plagg du skal velge.

I matbutikken:
Ofte vil en ekspeditør si ”hei” når du kommer inn i butikken.

Hvis det er lang kø ved kassa, kan det hende de åpner en ny kasse. Dette blir gjerne ropt opp, og du kan oppleve at hørende bak deg i køen flytter seg til en kasse med lite eller ingen kø. Hvis det er en butikk du handler ofte i, la personalet vite at du er døv, slik at de passer på å informere deg om slikt direkte.

I kassen vil betjenten ofte spørre om en av følgende:

- Trenger du pose?

- Skal du betale med kort eller med kontanter?

- Har du bonus/medlemskort?

For å få med deg dette, er det lurt å følge med på ansiktet og bevegelsene til den som jobber i kassen. Spør han/hun om noe og du ikke forstår – si fra om at du er døv og be om å få gjentatt spørsmålet. Vær også tydelig selv, bruk enkle tegn for ”pose”, vis frem kortet eller pengene etc. Pek om nødvendig.

 

VIDEO:

Jeg forstår ikke personalet i banken og i butikkene, hva skal jeg gjøre?

Ha alltid med penn og en liten skriveblokk, be folk om å skrive til deg – ikke driv gjettekonkurranse. Fortell straks at du ikke hører og be folk snakke tydelig, går ikke det så be dem om å skrive. Da er det ikke du som er dårlig til å munnavlese, men de som er dårlige til å snakke tydelig.

I restauranten:
Hvis du kan bestemme selv hvor du vil sitte, sett deg slik at du kan se lokalet og kelneren (ryggen mot veggen). Hvis dere er flere, ikke vær redd for å be kelneren fjerne høye lysestaker og blomster som står på bordet. Be evt. om lave lys hvis det er naturlig.

Når du skal bestille, kan du gjerne peke på det du ønsker i menyen. Det er ikke uvanlig å be kelneren om anbefalinger, spesielt hvis du er allergisk mot bestemte matvarer eller hvis du er usikker på for eksempel hvilken drikke som passer til maten. Husk å gi tips til en kelner som er hjelpsom. Da får du god service neste gang, og gir et godt inntrykk av døve. Dessverre er det fremdeles slik at hørende vet veldig lite om døve, og det en døv gjør, tror mange gjelder hele gruppa.

Ikke vær gjerrig på restaurant. Hvis du er ferdig med å spise og drikke, bestill enten mer å drikke eller betal og gå. Da kan bordet overlates til nye gjester. Husk også tips. Restauranten taper penger på gjester som sitter lenge uten å bestille noe eller bare bestiller et glass med drikke for hele kvelden.

 

VIDEO:

Hva med døve og bilkjøring?

Det sies at synet står for 90% av inntrykkene under bilkjøring. Hvordan kan man kompensere for de siste 10%?

- Bruk øynene ekstra godt når du kjører. Følg med i speilene.

- Bruk reflekser i vinduer etc på gatenivå for å se om det kommer biler rundt hjørnet

- Monter gjerne et ekstra speil under bakspeilet, slik at du har et speil til å få oversikt over hva som skjer i bilen, og kan si fra om ting eller få beskjeder fra de som sitter bak uten å vri hodet rundt eller stille om bakspeilet.

IKKE skriv SMS eller prat med 3G mens du kjører. Det er både forbudt og farlig. Hvis du skal prate med en som sitter ved siden av deg, be ham eller hun flytte setet langt frem så du ikke trenger å snu deg så mye rundt for å se på ham/henne. Utsett eventuelt samtalen til dere er fremme.

 

VIDEO:

Hvordan skaffer jeg tolk?

For å få innvilget tolkehjelp, må du først søke NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke og få et vedtak på at du fyller vilkårene, dvs du må være døv, sterkt hørselshemmet eller døvblind. Første gang du bestiller tolk må du søke med et skjema som kan lastes ned fra NAVs hjemmeside, og sende til hjelpemiddelsentralen i fylket du bor i. Du må legge ved legeattest og/eller bekreftelse fra f.eks. Statped. De fleste søknader blir avgjort i løpet av dagen. Maksimal behandlingstid er en måned. Når søknaden er innvilget, kan du bestille tolk når du trenger det.

Klippet fra http://www.nav.no/983.cms, NAVs hjemmeside om tolketjenesten.

 

VIDEO:

Hva kan jeg få tolk til?

Du kan få nødvendig tolkehjelp og tolk/ledsagerhjelp for å fungere i dagliglivet, arbeidslivet, utdanning, og polikliniske helsetjenester. Hvilke formål i dagliglivet du vil bruke tolk og tolk-ledsager til og til hvilken tid, bestemmer du selv. Hørselshemmede barn som skal reise utenlands kan få dekket alle utgifter ved behov for tolkehjelp i utlandet i forbindelse med dagliglivets gjøremål.

 

VIDEO:

Jeg er ikke så flink til å forstå og bruke tegnspråk. Kan jeg likevel bruke tolk?
Det finnes flere typer tolkemetoder:

· Tegnspråk

· Enhåndsalfabet

· Tegn til tale/NMT

· Tohåndsalfabet

· Skrivetolk

· Stemmetolk

Hvilke type tolkemetode det er behov for, avhenger av situasjon, type hørselshemming og om hørselshemmingen er kombinert med synshemming. NAV Tolketjeneste foretar en vurdering ut fra oppdragets art og vil også finne ut om det skal brukes én eller flere tolker.

 

VIDEO:

Jeg har en bildetelefon. Kan jeg bruke den til å ringe tolketjenesten?

NAV Hjelpemiddelsentraler har tilbud om fjerntolking via bildetelefoner som kan vise levende bilder (videofon). Både lyd og bilde overføres gjennom bildetelefonen, og tolken trenger dermed ikke være fysisk til stede under tolkingen.

 

VIDEO:

Kan jeg bestemme selv hvem som skal tolke?

Du kan gi beskjed til tolketjenesten om du ønsker en bestemt tolk (eller om det er noen tolker du ikke ønsker å bruke). Tolketjenesten vil prøve å rette seg etter dine ønsker, men kan ikke love at det er mulig hver gang. NAV Hjelpemiddelsentral foretar en vurdering av tolkebestillingene ut fra oppdragets art for å finne rett tolk, og eventuelt om en eller flere tolker skal tolke. I tillegg til brukers eget ønske vil følgende kriterier bli vurdert;

· Innhold og kompleksitet

· Faglige kvalifikasjoner

· Habilitet

· Kontinuitet

· Varighet/lengde

· Kjønn/alder

· Tilgjengelige ressurser

 

VIDEO:

Hvorfor kommer det to tolker når jeg bare har bestilt en?

NAV Hjelpemiddelsentralen foretar en vurdering om det skal brukes én eller flere tolker til et oppdrag. Hensynet til brukerens behov i den enkelte situasjon skal ivaretas. Ressursbruken skal også vurderes. Oppdragets varighet er ikke et enkeltstående kriterium for vurderingen.

Bruk av to eller flere tolker vurderes ut fra:

· Oppdragets art

· Hensynet til brukers behov/ønske i den enkelte situasjon

· Ressursbruk

· Varighet

· Kompetanse

· Hensyn til tolkens arbeidsforhold

Bruk av to eller flere tolker kan gjøres på flere måter. To eller flere tolker utfører sitt arbeid i intervaller. Intervallene kan variere fra 15–20 minutter, 1 time, 2 timer, en halv dag osv. Variasjonene avgjøres i forhold til innhold, kompleksitet og intensitet på oppdraget.

 

VIDEO:

Hvordan ha utbytte av tolket teater?
Som hørende teaterpublikum får man informasjonen inn i to kanaler, visuelt via synet (det som skjer på scenen) og auditivt via hørselen (dialog og annet). Som døv tolkebruker får man både dialog og det som skjer på scenen inn i samme kanal, og det skjer, i verste fall, på to steder som ligger langt fra hverandre. Det kan derfor være svært vanskelig å få med seg både spill og dialog når man ser tolket teater. Tolking ligger litt etter dialogen, og når det er avstand mellom tolk og scene slik at man må flytte hodet, er det nesten umulig å få med seg hvem som sier hva.

Tolken kan avhjelpe ved å ha fast synsvinkel og lokalisasjon, og tydelig profil på de forskjellige karakterene i stykket. Ellers kan plasseringen løses på to måter: den ene er skyggetolking, der tolken følger skuespilleren på scenen. Dette kan være vanskelig å få til når det er ordinære forestillinger, men ingen kan glemme suksessen med Antonsen og Golden i 2005, da NDF leide en hel teatersal og det var skyggetolking av forestillingen. Den andre løsningen er å tenke synsfelt – og få tolken plassert rett foran deg i synsfeltet mot scenen, slik at begge deler ligger i samme synsretning. Å lese manus på forhånd kan også hjelpe godt for å bedre utbyttet av forestillingen.

Norges Døveforbund mottar hvert år midler til tolking av teaterstykker i de norske teatrene. Har du et stykke du gjerne vil se, sammen med andre døve, kan du eller din døveforening kontakte NDFs teatertolkkoordinator Monika Sundkvist.

 

VIDEO:

Jeg er redd for å overnatte på hotell fordi jeg ikke hører brannalarmen, finnes det noen teknisk løsning?

Ja, stadig flere hoteller har vibratoralarm for døve, spør om dette når du bestiller hotell. Hvis du reiser mye og overnatter borte fra hjemmet er det også mulig å få en liten mobilvarsler fra Hjelpemiddelsentralen som du har med deg, den er så liten at den lett får plass i en håndveske.