VIDEO:

Er hørselen avgjørende for livskvalitet?
-Nei det er den ikke. Hørende mennesker har en forestilling av hva et godt liv er ut i fra deres egen livserfaring. Mange forbinder derfor musikk, fuglekvitter, barn som ler osv. som en viktig del av det hørende livet, og dermed avgjørende for livskvalitet. Døve tegnspråkbrukere har et like godt liv som hørende bare litt annerledes. Vi bruker tegnspråk. Vår verden er derfor knyttet til den visuelle erfaringen. For oss kan f. eks et fallende løvblad som svinger seg ned mot bakken, dråper som drypper i rytme, tegnspråkpoesi, bølgende strømledninger når vi sitter i et kjøretøy på landeveien, solen som glitrer i løvverket på trærne være som visuell "musikk"

VIDEO:

Hvordan merker man at et barn er hørselshemmet?
-Foreldre til babyer får ofte mistanke når barnet ikke reagerer på lyder. De slutter ofte å bable. Hørselshemmede barn er også mer vanskelige å roe ned ved gråt med stemmer og musikk. Ofte roer de seg ned ved visuell kontakt. Avhengig av hvor stort hørselstapet er blir talespråket forsinket.

VIDEO:

Er det forskjell på tunghørte og døve barn?
- Tunghørte barn kan ofte med høreapparat oppfatte tale.
Døve barn har i dag ofte innoperert CI. Med svært varierende resultater hva hørsel angår. De fleste vil uansett ha en tung og utfordrende kommunikasjonssituasjon dersom en kun satser på talespråk. Dersom en i tillegg satser på tegnspråk, vil barnet ha en mulighet til en uanstrengt og avslappet kommunikasjonssituasjon nettopp fordi døve barn er gode visuelle mennesker. Hvem vil ikke ha en lett hver dag?! Barnet vil selv etter hvert finne ut hvilket språk det fungerer best på til daglig.

VIDEO:

Kan døve barn bli tospråklige?
-Ja, døve barn kan bli tospråklige. Vi har eksempler på døve som både er 3 og 4 språklige.

VIDEO:

Hvilke betingelser skal til for at døve barn skal bli tospråklige?
- Det døve barnet må omgis av både tegnspråk og norsk så fort som mulig. Foreldre må lære norsk tegnspråk. Naturlige tegnspråkmiljø må oppsøkes slik at barnet kan få tegnspråk på en naturlig måte i kommunikasjon med andre tegnspråklige barn. Norsk må også gjøres tilgjengelig for det døve barnet. Dette kan gjøres med håndalfabet, pekebøker, eventyr, rim og regler.

VIDEO:

Hvordan lærer det døve barnet tegnspråk?
Slik som alle andre barn lærer språk på en naturlig måte. Tegnspråk læres i samhandling med andre tegnspråkbrukere og er et effektivt språk i nærkommunikasjon med andre. Det er viktig å skape gode rutiner for å ha samtaler med barnet. En må unngå å henfalle bare til " instruksjonskommunikasjon" av typen; Hent pyjamas! Puss tennene! Er du sulten? osv

VIDEO:

Hvordan lærer det døve barnet norsk?
-Norsk talespråk er i utgangspunktet et språk som ikke kan læres naturlig av døve barn. Fordi norsk talespråk er et auditivt og vokalt språk har hørselshemmede barn delvis tilgang på det fordi hørselen ikke er som den skal. Kunnskapen i talt norsk er avhengig av flere ting; hørselsrest, motivasjon, talent, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn osv. Skriftlig norsk derimot er i utgangspunktet fullt tilgjengelig for det døve barnet fordi det er visuelt. Norsk talespråk kan til en viss grad for noen læres i samhandling med andre, som oftest i situasjoner der det er èn til èn kommunikasjon. Bokstavering av norske ord med det norske håndalfabetet kan gi tidlig tilgang til norske ord og kan kanskje bli bindeleddet til grafiske bokstaver. Videre er lesing en god inngangsport til norsk skriftspråk.

VIDEO:

Kan døve og hørende leke sammen?
-Ja, det kan de. Men en må likevel være klar over at det er forskjell mellom å leke sammen og å leke ved siden av hverandre. Det er gjennom leken alle barn lærer sosiale regler som en skal ta med seg senere i livet. Slike regler kan være å vente på tur. Leken er begynnelsen på utviklingen av " sosiale antenner". På voksne kan denne leken se ut til å være likestilt. Det er viktig å være klar over dette slik at det døve barnet får muligheten til å lære sosiale regler på en naturlig måte i et tegnspråklig miljø.

VIDEO:

Er tegn og tale , NMT nok til å utvikle et språk?

- Nei, tegn og tale og NMT eller TSS er etter vår oppfatning forskjellige termer på en blandingsform mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk. Dette betyr at når en blander disse to språkene så er det ikke noen fastsatt standard for hvor mye av det ene eller det andre språket som blandes inn før det kan kalles TSS eller NMT eller tegn og/ til tale. Tema , situasjon og samtalepartner er ofte bestemmende for hvordan språkblandingen er. Ofte så får disse blandingsformene et preg av norsk setningsoppbygging i bunn, men norsk intonasjon, effektivitet, hastighet blir som oftest borte. De beste språkblanderne er faktisk de som kan begge språkene godt, de har dermed et bredt kommunikasjonsregister i tillegg til å kunne norsk og norsk tegnspråk godt.

VIDEO:

Hvordan kommuniserer døve foreldre med deres døve barn?

Døve foreldre med døve barn har norsk tegnspråk som sitt naturlige språk. Dette betyr at døve barn som er født inn i en familie med døve foreldre får en naturlig språkutvikling. Det er vist at disse barna ikke ligger noe tilbake i forhold til lesing og skriving som hørende barn med hørende foreldre. En antar at begrepsutviklingen er avgjørende for en god lese- og skriveoppfattelse. Det er kun 5% av døve populasjonen som har døve foreldre.

VIDEO:

Hvordan kommuniserer hørende foreldre med deres døve barn?
95 % av døve barn har hørende foreldre. I dag får disse foreldrene tilbud om opplæring i tegnspråk ” Se mitt Språk” fra barnet er 0-16 år. Målet er at foreldre skal kunne kommunisere uanstrengt og flytende med sine døve barn. For mange synes en slik oppgave som uoverkommelig men dette er viktig dersom barnet skal ha en sjanse til å utvikle språk. Det er ingen motsetning mellom tegnspråk og et hørselsteknisk hjelpemiddel. Det er en myte at man mister stemmen eller at tegnspråk skal være hemmende for språkutviklingen. Det finnes ikke belegg for å si noe slikt. En må ikke tro at det er unødvendig å lære tegnspråk selv om barnet ikke bruker det selv. Hvorfor skal et barn om det har tilgang til norsk tale la være å tale med sine foreldre dersom de er best i det? Foreldre må lære seg tegnspråk dersom barnet uanstrengt skal kunne forstå og delta i en samtale. Barnet er uansett hørselshemmet,- om det bruker et høreapparat eller CI. Å” høre” og munnavlese norsk er uansett anstrengende og slitsomt. Fokuser på hva barnet kan og ikke minst, barnet har like behov som alle andre barn for vennskap , trygghet , uanstrengt kommunikasjon , identifisering etc. etc.

VIDEO:

Hvilke barnehager går døve barn i?

Foreldre velger enten å ha barnet sitt i barnehagen i nærheten av hjemstedet eller på kompetansesentra eller kommunale spesialbarnehager. Kompetansesentra og spesialbarnehagene er slik vi ser det egentlig normalbarnehagen til døve barn. Der bruker de norsk tegnspråk (så langt det er mulig) som hverdagsspråk, men også norsk i forskjellig grad., mao en tospråklig tilnærming. I disse barnehagene er det også voksne døve fagpersoner. På denne måten kan døve barn få en trygg identitetsutvikling og etablere vennskap med andre på egne premisser.

VIDEO:

Hvordan vet døve foreldre at deres døve barn gråter?

Døve har rett til tekniske hjelpemidler. I dette tilfellet blir døve foreldre varslet gjennom et lysblinkanlegg eller en vibrerende søker/ klokke som bæres eller legges under hodeputen. Døve foreldre er like kompetente og ansvarlige foreldre som hørende.

VIDEO:

Er det sammenheng mellom god lydoppfattelse og norsk talespråk?

Nei, å høre et fly eller en bil er ikke det samme som å etablere et språk.